Jeg begynte å følge snooker for mange år siden. Spillet som syntes enda mye vanskeligere enn biljard som jeg selv testet mange ganger fasinerte veldig. Hvordan klarte spillerne å treffe kulene helt perfekt, samtidig som de plasserte hvitkula perfekt for neste støt?
Tidlig var det spesielt Stephen Hendry sin maskinaktige presisjon som jeg digget. Spill nesten uten feil og selv da en perfekt snooker som satt motstanderen ut av spill. Etter det Williams, O`Sullivan, Higgins osv. Ronnie the Rocket sitt rekord-frame vil alltid bli stående som et mirakel. Det hele var over på bare litt over 5 minutt.
Til om med dommerne var interessante å følge med på. Full kontroll på poeng, regler og spillets gang. Selv tilbakeplassering av cueball hadde de kontroll på. Til en viss grad….
Det er ikke mange år siden at det virkelig gikk opp for meg, denne lille sekvensen av snooker var det eneste som ikke virket elegant og proft. Det var klønete og upresist, tok lang tid og satte spillere og publikum i en slags pausemodus. Hawkeye i tennis, er vel eksempelet som viser at teknologien har tatt en idrett til et høyere nivå. VAR derimot har fått stor kritikk for sin påvirkning på fotballen.
Teknologi har kommet for å bli, og etter hvert som jeg tenkte mer på det, var det nesten umulig å ikke se mulighetene med snookeye. At Snookeye skulle være laserstråler som samlet seg i et punkt falt ned som lyn fra klar himmel. Enkelt, relativt rimelig og mulig å integrere på en rekke forskjellige måter.